Hjernen er alene

Et halvt år er snart gått.  Et halvt år med vonde følelser, tårer, nag, hat og konfrontasjoner.

Det føles nesten ut som det var i går, og jeg har innsett at jeg ikke visste hva det virkelig var å hate, før den septemberdagen.

I går måtte jeg smile til deg, smile og si takk for den jævla gaven. Jeg reiv i stykker det forbanna kortet. Jeg tror du forstår at ting aldri kan bli som før, da vi var bestevenner. Men jeg tror ikke du forstår hvor sterke, negative følelser jeg har for deg. Og jeg tror at du aldri vil forstå, for jeg tror du aldri har kjent denne intense følelsen av hat.

Jeg har lyst til å skade deg, jeg blir glad når du feiler, jeg ønsker deg ingenting godt, jeg ville ikke blitt lei meg hvis du døde, og jeg ville gjort hva som helst for å såre deg. Hat.

Men jeg ville også gjort hva som helst for at alt skulle være som før.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg satt der på benken og kikket på skolegården. Skolegården som jeg hadde trasket inn og ut av i ti år. Jeg lengtet tilbake til den tiden hvor alt var så mye lettere. Da det eneste du og jeg kranglet om var strikkhopping og Spice Girls-kort.

Å, kjære, kunne vi ikke forbli i den alderen for alltid? Aldri bli voksne, aldri møte sorg og elendighet. Aldri bli voksne nok til å forelske oss i gutter, og la dem såre oss. Hvis vi hadde forblitt barn, hadde du aldri klart å såre meg så mye som du har gjort.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En særdeles trist start på helga. Hvil i fred, kommer til å savne deg!

http://www.dagbladet.no/2009/09/11/nyheter/2400/innenriks/ulykke/trafikkulykke/8053549/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Kärlek är det svåraste som finns.” Det sa du. Og det er også sant. Alt føles så vanskelig, trist og håpløst. Og om jeg skulle trenge en klem, så kan jeg ikke få det en gang, for du er milevis unna.

Noen ganger når jeg hører på f.eks. Håkan Hellström, får jeg en rar følelse inni meg. Det er en blanding av å ta inn hans vakre formidling av kjærlighet, og oppgitthet over å forstå at mange år med hjerteproblemer gjenstår. Jeg er bare 19 år, men det føles som jeg allerede har grått alle tårer som er å gråte over tapt kjærlighet. Å, som jeg skulle ønske jeg var litt eldre. Hoppe over en del år med tårer og svik, og samtidig kunne være sammen med deg.

När tiden är rätt
ska jag plocka upp dig
och ta dig långt härifrån
och jag var 18 år
18 år, för tio år sen  (...)

Jag vill se dom
där skyarna igen
jag vill försöka igen
den här gången
den här gången
kanske världen förstår oss

Håkan Hellström (2002)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da jeg våknet opp i dag, følte jeg meg mer ensom enn på lenge. Og det eneste jeg ville, var at du skulle holde rundt meg og gjøre alt bra igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er rart hvordan kjærligheten kan få deg til å gjøre dumme ting. Burde jeg kanskje slutte å betrakte meg selv som feminist, når jeg lar deg bruke meg på denne måten? Når jeg legger selvrespekten til side, og lar hjertet ta de valgene som hodet veit er så gale?

Det begynte som noe morsomt og uforpliktende, men så gikk det ikke lange tida før det dukket opp uplanlagte følelser, som jeg egentlig syntes var i veien. Jeg som hadde vært så fornøyd med å bli singel noen måneder tidligere! Men hjertet dunker når det selv vil, så jeg gikk inn for å prøve å sjarmere deg i senk. Og jeg følte virkelig at vi hadde en god kjemi, jeg kunne se for meg oss sammen.

Det gikk en stund før jeg torte å si noe. Men da kunne du fortelle meg at du ikke var på utkikk etter dame, og dessuten var jeg for ung for deg. Jeg veit at 10 år er en del, siden jeg bare er snaue 20 år, men jeg føler virkelig ikke at det er et problem for oss. Og når du sier at du vil være aleine, og tenke på deg selv, er dette noe du bare sier for at jeg skal tro at jeg egentlig har sjans, men at det bare ikke går akkurat nå? Du spurte om vi skulle slutte å treffes, men jeg insisterte på at det ikke kunne skje.

Så da er vi like langt i dag som den gangen. Det har holdt på lenge nå, og jeg ser deg som oftest flere ganger i uka. Du er som medisinen min, jeg føler meg dårlig og lei uten deg. Hvis vi krangler, og jeg blir sur på deg, så smisker du deg tilbake igjen. Hvorfor gjør du dette? Er det på grunn av det jeg tilbyr deg eller betyr vennskapet vårt faktisk noe for deg? Dette får jeg aldri noen ordentlige bekreftelser på, og jeg vil heller ikke presse det fram, så jeg går med denne konstante frykten for at jeg bare er et leketøy for deg, en ting som passer deg alt for bra akkurat nå.

Hvorfor tar jeg meg ikke selv i nakkeskinnet og går ut og finner noen som vil ha hele gavepakka? Jeg undrer på om det er mange andre der ute som er som meg..

Hvorfor møter jeg deg i det hele tatt, når vi har ulike forventninger til forholdet vårt?

Hvorfor står jeg opp på natta for å hente deg på byen eller nachspiel?

Hvorfor tåler jeg at du tilsynelatende er flau over meg?

Og hvorfor er du så forbanna fin når du smiler?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I don’t care if Monday’s blue
Tuesday’s grey and Wednesday too
Thursday I don’t care about you
It’s Friday, I’m in love

Du strålte som ei sol da du spilte sangen. Men under de muntre tonene og den gode feelinga, ligger det noe jeg ikke liker. For du må ikke glemme at jeg er forelska i deg på mandagene også.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ung. Livet foran seg og alt det der. Lørdag kveld, kløft og lårkort. Sminke for å skjule, for å opprettholde en fasade. En halv flaske sprit med tilhørende sukkersøtt blandevann.

Alkoholkonsumering av høyeste grad. Jenter som synger i kor. Allsang. Vorspiel. Dum bruk av telefonen i stigende promille.

Ut på byen, møte kjente. Treffe nye eller gamle bekjentskap av det motsatte kjønn. Få drinker, og dertil atter stigende promille. Flire, glise. Le, si dumme ting.

Nachspiel. Det meste er bestemt. Kvelden peker i en retning. Og der den ender, ender også den siste biten av selvrespekt.

Og snart er det lørdag igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Well shes walking through the clouds
With a circus mind thats running round

I det siste har jeg stått utenfor meg selv. Samtidig har jeg vært meg selv, veldig mye. Men på en helt annen måte enn før.

Butterflies and zebras
And moonbeams and fairy tales
Thats all she ever thinks about
Riding with the wind.

Jeg har forkastet gamle tanker, jeg har forandret meg, jeg har gjort ting som jeg kanskje vil angre på seinere? Jeg har blitt en annen, jeg har blitt litt kald. Men jeg er fortsatt like liten og redd inni meg.

When Im sad, she comes to me
With a thousand smiles, she gives to me free

Jeg stenger en del følelser inni meg, og jeg gir. Jeg gir og gir og gir.

Its alright she says its alright
Take anything you want from me, anything
Anything.

Hva skal skje nå?

Fly on little wing,
Yeah yeah, yeah, little wing

(Jimi Hendrix – Little wing)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg spaserte oppover Karl Johan da jeg passerte en av dem som solgte gatemagasiner. Fortsatte bare å gå, men stoppet opp litt lenger i bakken og gravde litt i pengepungen.

"Skal du ha for bladet ditt?"

"50 kr." svarte selgeren og mens jeg telte opp, fortsatte han; "jeg har slutta med metadon nå, og nå prøver jeg å få stabla økonomien på beina."

"Så bra!" smilte jeg tilbake.

"Og kjæresten min er også nykter, så nå går det rette veien."

"Det er godt å høre. Du må bare stå på!"

"Ja, og det hjelper jo å møte sånne mennesker som deg, du smiler med øynene," sa han.

Og da blei jeg så varm inni meg. Kjente at jeg var skikkelig glad i hele kroppen lenge etterpå.

Og bladet er meget bra!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende